365srapbook2012

Nærlys på hagen – fjernlys på livet

Litt ute av så-trening

Dette var litt tidlig. Chili, Scabiosa caucasica og Pelargonia har begynt å spire. Kanskje det er riktig, men jeg skal reise bort i 14 dager! At blitsen på kameraet har slått seg på og de lange, tynne spirehalsene viser at her er det prekært lite lys. Det er på tide å montere tidsbryteren jeg har kjøpt på lysrøret og putte pottene inn på det kalde badet. Jeg håper det beste.

spiring1

Så er vi igang igjen

Bloggetrangen har meldt seg. Det er akkurat som om hagen vil ytre seg og synes for å sikre sin eksistens. Ettersom hagen selv ikke kan være på facebook med andre hager, får min blogg være et talerør.
Vinteren er som vanlig undelig. Her er min Hydrangea Serrata ‘Blue Bird’, som har sin første vinter i urne. Med tanke på fjorårets kulde har den fått dyne både av meg og av naturen selv. Men neste uke er det spådd regn. Den klarer vel det og.
Hydrangea Serrata Blue Bird

Tekst og foto?

Image

Tekst og foto? Test på hvordan bruke iPad for å poste.

Takk for 2012

Et år er gått. Så lenge skulle hagebloggingen min vare. I november og desember ble det ingen ting. Høsten kom og tok meg, da alle plantene ble borte. Dette året har gitt meg innblikk i hagebloggernes verden. Hagebloggere er utrolig profesjonelle, flinke fotografer, kunnskapsrike, åpne og hyggelige. Takk til alle hagebloggere som lært meg mye og gitt inspirasjon og oppmuntring. Noen blogger er rene oppslagsverk.

Blogging har gitt meg oversikt over planter, kunnskap om såing, groing, utvikling, skader, nye ideer etc. Det kommer ikke på tale å slutte å lese blogger. Min egen blogg forandrer seg kanskje litt. Jeg har lyst til å fortsette å dokumentere hvorhen dette bærer. Godt Nytt År til alle bloggere!

nyttaar

Vinter?

Kan det være mulig at vinteren har tenkt å komme nå? Jeg vakler mellom å synes at de tørre, nesten visne plantene er vakre og at de er sørgelige. Det er litt brutalt å se alt forsvinne. Jeg har nettopp vært en tur i Paris der parkene var fulle av blomster. En stor ukjent skjermplante hadde gått i frø og jeg tok med meg noen. Nå kommer fem måneder hvor hagen bare skal være i minnet og i planlegging for neste år. Sukk. Farvel sommer.

Høst-Nevada

Her er en spinosissimarose, Nevada, med sine fantastiske høstblader. Hele busken ser spiselig ut! Egentlig skal den også ha nyper på denne tiden. Men busken fikk en soppsykdom som gjorde at de mange blomsterknoppene ikke utviklet seg. Jeg ble nødt til å grave den opp og kaste den. Dette bildet er fra i fjor høst, men jeg glemmer aldri de fine fargene, så den blir mitt bidrag til Mosplassens høstbladkonkurranse :)

Blomstring i oktober

Jeg har for lenge siden begynt å ta farvel med de fleste plantene i hagen for år. Noen går ut med et fargesprakende blaff, andre visner med sølvgrå verdighet og igjen noen blir bare brune og slimete. Men det er utrolig at noen har ventet til en rufsete oktober med å begynne blomstringen. En høstormedrue Pink Spike blomstrer med rosa blomster for første gang og dette elefantgresset Miscanthus sinesis ‘Rotfeder’ åpner litt forsiktig, men sikkert, sine store fjærbusker. Det virker nesten unaturlig, men det står i boka at oktober er dens blomstringsmåned.

Gress er i det hele tatt flott. Jeg har noe japansk starr, men i vinter skal jeg lese mer om gresstyper og se om ikke hagens utfoming kunne ha godt av noe som ikke blomstrer så kraftig. Noen vil ha det tørt og noen vil ha det vått, så det er nok en liten vitenskap. Jeg begynner alt å glede meg.

Siste lave stråler

Morelltreet i motlys i oktober. Klar luft og rim om morgenen. Den siste uka har gitt oss dager som vi skal leve på i hele den neste, for da skal det regne. Bladene faller farlig fort av trærne nå, men i år gjør de det med eleganse.

Jeg har tatt inn frø av Astrantia major, Dusksalvie, Malva, Ammi majus, Atlasblomst, Lychnis calcedonica, Lychnis coronaria og blå ridderspore. Da har jeg litt å bytte med i januar :)

Fargesprakende høst

Det er flere år siden vi har hatt en slik fargesterk høst på Østlandet. Årsaken er kanskje noen tidlige kalde netter? Regnet har stoppet å falle, sola skinner og det er en fryd bare det å være utendørs. Lønn og bjørk gnistrer i høstsolen.

I hagen er også fargene klare og sterke, de få som er. De dype skyggene gir også ekstra kontrast. Jeg lar løvet ligge som fargeprikker på gårdsplassen. Her er amerikansk blåbær og syrinhortensia ‘Vanille Fraise’.

Høstlig roseglede

Min aller siste rosenyanskaffelse er en rugosahybrid Jens Munch. Den viste veldig fort at her er det greit for meg å være, så jeg er veldig fornøyd. Som regel er rådyrene heller ikke så glad i rugosaroser, så jeg har store forhåpninger. Jeg var ute etter Frau Dagmar Hastrup, men dette er en «sønn». Den er nydelig og har til tross for kraftig regn og kjølige netter kommet med en siste hilsen før vinteren. Den hører til gruppen Kanadaroser, som jeg tror jeg må finne ut mer om.

Crazy Daisy

I år har jeg sådd og fått fram mange kjempeprestekrager, Leucantemum superbum. En av dem heter Crazy Daysy og blomstrer nå for fullt. Hodene til de store prestekragene er ganske tunge. De gir seg ikke overende, men i regnet står de med bøyd rygg. Med litt sol er de oppe igjen. Den hvite kragen er 15 cm i diameter og lyser kraftig opp i det ellers etterhvert litt mørke bedet. Det er helt utrolig at noe som var et bittelite frø i januar er blitt en så stor og kraftig plante i løpet av en sesong.

Høsten er her

Det er ikke til å ta feil av. Jeg ser på mine visnende sommerblomster og forsøker å holde dem i live med tankekraft. Et nesten oppløst bladverk fra Løytnantshjerte lager en nydelig limegul bakgrunnsfarge hvis man myser med øynene. Cosmosoen vil ikke gi frø. Frøhusene råtner i regnet. Men jeg stirrer inn i aroniafargene og lagrer til vinterbruk.

Høsttakkefest i hagelaget

Etter årsmøtet kom det innhøstingsresultater på bordet fra hele Nesodden. Det er imponerende hava som dyrkes rundt omkring. Det var poteter og kålhoder  av en friskhet som man aldri ser i butikken. Sommeren har vært noe kald, så mye er blitt forsinket, men druer var representert og mye blomster i varme farger. Alt ble loddet bort til slutt og jeg kom hjem med to nye pelargoniastiklinger til det som begynner å bli en liten samling.

 

Pelargonier om høsten

Jeg har aldri hatt pelargonier før, men i år fikk jeg noen stiklinger og det er utrolig så mye de gir i løpet av en sesong. Jeg har tre forskjellige som alle står flott akkurat nå, enda så kjølig det er blitt. Siste nummer av Hagetidend hadde råd om overvintring, så jeg tenker å klippe dem helt ned, bytte potte (?) og sette dem inn på det kaldeste stedet jeg har, som ikke er lavere enn 15 – 16 grader og håpe det beste. jeg vet ikke om de skal ha det mørkt, men hos meg får de noe lys. Slik jeg har forstått det, skal de ikke tørke ut, men ikke vannes for mye. Grønne ting som kommer ut kan man fjerne. Når våren kommer, tar jeg for sikkerhets skyld en stikling hvis de har klart seg.

Hvis noen er i nærheten av Elverum…

…så er dere hjerelig velkommen til å besøke min utstilling på Skogmuseet.

En liten fruktstart

For to år siden plantet vi et pæretre, Clara Friis. Først og fremst fordi vi ville ha et tre og frukttrær er pene. Jeg leste at Clara Friis er sene med å sette frukt. Dessuten trenger de et pæretre i nærheten for å bli befruktet. Litt langt borte har vi en nabo med et gråpæretre. Stor var vår forundring da vi oppdaget en pære på treet. Vår første frukt. I dag tok vinden og rev pæren av grenen, så nå ligger den i vinduskarmen og tar seg ut.  Utrolig. Vi hadde regnet med et pent tre, ikke noe særlig frukt.

Romersk Ridderspore

Nå, sent på sommeren blomstrer min romerske Ridderspore, en sommerblomst som jeg sådde litt på måfå tidlig i våres. Den er høy, skjør og har nydelig fiolblå farge. Resultatet ble en enste plante, de fleste ble gnagd opp av snegler i sommerferien og noen ble konkurrert ut av andre planter. Den har 4 grener med nydelige blomster, vokser innimellom cosmosen, som den støtter seg til.

Gjerdesolhatten

Jeg har mitt første møte med Gjerdesolhatt, Rudbeckia laciniata ‘Goldkugel’. Den er så fantastisk fin i sensommerlyset. Altfor høy selvfølgelig med sine uhåndterlige godt over 2 meter. Den er blitt plassert ikke langt fra en lyktestope, i håp om at det vil hjelpe å binne den fast der. Fremtiden vil vise, men etter første natt med vind og regn står den nå på hodet i mine hvite Cosmos. Og den vil ikke reise seg igjen. Den kalles Kyss meg over gjerdet, og et gjerde hadde kanskje vært det beste for den. Men uansett, den er flott i vase og lyser med sine tunge, gule brusehoder. Til neste år finner jeg en bedre oppbinningsmetode.

Helt umulig å stå for

Det er vagabondene, som kommer seg fram over alt, som appelerer til det sentimentale hjertet. Særlig når de har utseendet med seg. Stemorsblomstene fra i fjor frødde seg noe usannsynlig og kommer fram overalt uansett forhold. Denne hadde dratt til naboen.

Lange skygger og insekter

Sommeren og sensommeren har gitt meg en hage full av summende innstekter og flagrende sommerfugler. Det har bare vært koselig når en humle eller blomsterflue virrer rundt meg og lurer på om min fargerike T-skjorte byr på noe spiselig. På terrassen teller jeg ofte opptil fem sommerfugler som sitter og varmer vingene (eller hva de gjør).

Men jeg ser jo nå at det synes i bedet å ha en hage som er et stort matfat. Det er nesten ikke en plante som er uten huller på bladene, har hengende blomsterhoder etter «halsbitt» eller oppgnagde ungspirer. Nå om dagen har morgensysselen gått fra å plukke snegler til å plukke sommerfugllarver. Så slik er vel livet. Symmetriske planter med blanke blader og duggfriske kronblader i hele bedet finnes bare i magasinene.

Utlilsiktet nydelig samplanting

Disse fargene synes jeg er utrolig vakre sammen. I våres kjøpte jeg en barrots-geranium ‘Crystal Lake’ som jeg bare puttet ned i nærmeste bed for at den skulle få ro til bli en ordentlig plante. En sesong skulle til, så viser den seg som en habil bunndekker ( de fleste geranier er jo det) og har klatret opp i malurten som sto ved siden av. Det synes jeg er så vellykket at den skal få lov til å bli.

Dugnad og samvær

6 dugande kvinnfolk fra Hagelaget, + mann med stor kantklipper møttes til lukedugnad på et bevaringsverdig lite gårdsbruk som ivaretas av Nesodden historielag. Kvelden var regntung, men innsatset stor. Hagelaget og historielaget har i samarbeid laget «historisk beplantning» rundt det lille huset i blant annet 8 firkantete urtebed. Stedet er turmål for turfolket og flittig brukt. Men stellet og lukingen er basert på frivillig innsats, så da sier det seg selv at det etter en lang sommer blir stor forskjell på før og etter luking. (Hestemynte, Bergmynte, Løpstikke)

Blått og gult

Sommerblomster igjen. Den frøposen jeg kjøpte som Cladanthus arabicus Criss Cross, har jeg kommet til må være Gul Gåseblom – Anthemis tinctoria. Den skal visstnok kunne brukes til plantefarging. Det har også vært noe navnebytte her mellom de to plantene, så det er kanskje grunnen til at det ikke ble helt riktig i frøposen. Men de er jo så fine sammen med blå dusksalvie! Den kombinasjonen kan jeg ikke stå får, så det tror jeg blir gjentagelse neste år. Det er best å ta frø av egne planter, så man vet hva man får.

Orange Cosmos

Impulskjøp på vårens plantemarked resulterer i snodige overraskelser senere på sommeren. Jeg sår alltid Pyntekorg fordi de er så lette, elegante, og lengeblomstrende. Men min erfaring så langt er at de er hvite og rosa mot rødt og ganske høye og buskete. Så denne står foran de høye og lyser i ensom majestet. Orange er en utfordrende farge i bedet og jeg var litt uforberedt. Men den har vunnet min beundring og jeg skal sørge for å ta frø av den, hvis det går. Jeg har ingen anelse om hva den heter . Høyden er ca 45 cm.

Syrinhortensia som tuntre?

Min tre år gamle syrinhortensia blomstrer fantastisk flott i år. Den heter Vanilla-Fraise, som betyr vanilje-jordbær. Første året var også blomstene rød-gul-hvite. Men nå er de hvite. Hortensia har det jo med å skifte farge etter forholdene, så kanskje det er noe som har gjort den hvit. Fint er det i hvert fall. Jeg vil prøve å få den til å bli mer høy mer enn bred, så om våren kutter jeg noen lave grener. men foreløpig er den så liten, og jeg vil jo gjerne se noen blomster også.

Som bunndekker har jeg satt Tiarella cordifolia. Den blomstrer like hvitt og vakkert om våren som hortensiaen om høsten.

Min august-eng

Solen har begynt å stå lavere om ettermiddagen, sneglene har tatt en pause i det fine været og hagen kan bare nytes. Jeg må bare ha et bilde av min fine augusteng. Foran Clarkia, Kjempeprestekrage, en rosa Cosmos, Hosta, noen tilfeldige engblomster fra en engelsk frøpose, snøbærbusker og en liten kvist av Buddleia øverst til venstre.

Atlasblomst – yndig og lettdrevet sommerblomst

Nå, først i august, starter mine bonusfrøsådde sommerblomster Clarkia ‘Orange Glow’ sin blomstring. Ettersom jeg aldri har sett dem før, er jeg glad for at de – helt tilfeldig – passer utmerket inn sammen med mine hvite prestekrager. Dessuten er det lite annet i det bedet akkurat nå. Jeg har satt ca 5 i gruppe og de grener seg og breier seg akkurat som andre typer Clarkia, ca 45cm høy. Mengder av knopper! Den er overraskende rosa til å hete Orange Glow, men den er nydelig. Den er ettergivende i regn. Selv om hodene reiser seg ganske raskt, så jeg har en hyssing permanent bunnet løst rundt dem 10 cm fra bakken. Det har hjulpet i det ustadige været. Nå gleder jeg meg til en lang blomstring utover høsten.

NB: Hverken sneglene eller rådyrene er interessert (ikke humlene heller for den saks skyld).

Duftheliotrop

Nå står Duftheliotropen på sitt beste. Det er andre året jeg sår Duftheliotrop. På grunn av den dypfiolette fargen tror jeg den blir en gjenganger. Erfaringen er at den er litt krevende når det gjelder godt stell i oppveksten. Den liker nok varme og hadde nok foretrukket å vokse opp i et drivhus, så denne sommeren er blomstringen sen. Jeg tror den passer best i krukker og urner. I hvertfall er de som står i bedet blitt ganske små og unnselige.

Duftheliotrop

Det er ikke alltid innholdet i frøposen stemmer

Årets mest vellykkete sommerblomst tror jeg må være Cladanthus arabicus Criss Cross (aner ikke om den har et norsk navn). Den ble sådd med frø fra Impecta og var lett å få til. Nå blomstrer den som tette busker på ca 60 cm med gule blomster som tåler regn, vind, rådyr og snegler. Den fikk en del svarte lus, men det var det flere som gjorde i år. Blomsten fyller godt opp i bedet og jeg er veldig fornøyd, selv om jeg hadde ventet meg noe annet. Beskrivelsen og bildet på frøposen stemmer ikke med resultatet.

Impecta til venstre, virkeligheten til høyre

I dag er jeg ganske lei meg

Lichtkönigin Lucia

Rådyrene har igjen tatt turen innom og plukket med seg alle knoppene på mine nye Lichtkönigin Lucia, Westerland, alle dagliljene og til og med blomstene på Malvaen Elsie Høegh som jeg var så stolt av. Huset vårt er det siste i et boligfelt som ligger mot friområder. To meter høyt gjerde rundt eiendommen er utelukket. Man kan ha elektrisk gjerde litt her og der kanskje, men så lite hyggelig, da. Blodmel-oasisene blir fjernet av katter. Jeg har forsøkt flere ganger. Jeg orker ikke en livslang kamp mot rådyrene, så nå planlegger jeg å legge om hele hagen. Det er bare å innse. Kanskje jeg kan trekke rosene opp på terrassen i krukker. Vintergrønt er ikke helt min favoritt. Det blir en utfordring og jeg har fått noe å tenke på.

Rød Sporeblomst

Centranthus ruber, Pretty Betzy

Det begynner å vise seg hva som ble resultatet etter årets staudesådd. Av alle sortene jeg sådde, ble det noe av ca halvparten. Jeg fikk mange store prestekrager, Leucanthemum superba, og hvis jeg er heldig får jeg se et par av dem i blomst i år.

En jeg var ganske spent på var denne, Centranthus ruber, Pretty Betzy. Levvilkårene den ønsker er tørr, kalkholdig grusjord, noe som er mangelvare hos meg. Derfor er den plantet ut på fire forskjellige steder på tomten, for å se om noen av dem klarer vinteren. Man vet jo aldri hvordan vinteren blir, men det er på en måte første prøvelse for nye planter uansett. Jeg vil gjerne ha et et lite buskas av Rød Sporeblomst.

Sommereng

Jeg har en forkjærlighet for sarte blomster og det viser seg i hagen nå. Det er mulig alle drømmer om barndommens  solfylte sommerenger frister meg til hele tiden å velge yndige ettåringer. Resultatet er et stort bed uten særlig orden og design. Hver dag flytter jeg på en plante, tenker og grubler over farger, bladformer, blomstringstider og alle de gode råd om samplantinger og trender. Nå som jeg , litt matt, har fått tilfredsstilt min trang til å «prøve alt», er jeg i ferd med å lande på Hosta, Heuchera, Astilber og roser. Tror jeg også skal kjøpe en bok om prydgress.

I mellomtiden fascineres jeg av det store kaos, som nå på sensommeren summer av alle slags innsekter, besøkes av rådyr og snegler og en eller annen ukjent skapning som  fjerner mine blodmelinnsatte oasisbiter.

Flytting av sommerblomster

I disse dager går jeg rundt med kritisk syn på komposisjonene i bedet. De ukjente sommerblomstene jeg har sådd viser først nå hva de er god for. Størrelse, farge og utseende er jo helt anderledes enn jeg hadde forestilt meg. De fleste har jeg plantet for tett. Noen av plantene, som denne fantastiske cosmosen, blir som store busker og overdøver staudene, som tross alt var der først og har visse rettigheter. Å flytte sommerblomster fra et sted til annet mens de er i blomst, høres ikke helt riktig ut, men hittil har det gått bra. Morsomt er det også.

Hvem spiser oasis med blodmel?

Da jeg kom ut i dag morges fikk jeg hakaslepp. Rådyrene er fremdeles inne og spiser skudd og knopper, så jeg laget pinner med oasis dyppet i en blodmel/vann/salmiakkblanding (oppskrift i hagebladet) og satte ca 10 stykker rundt omkring i bedet sent i går kveld. I dag er de borte! Pinnene står igjen! Det er både rev og gaupe her, og jeg kan forstå at blodmel kanskje lukter godt for dem. Men oasis og salmiakk? Noen har magesjau i dag, det er jeg ganske sikker på. Og det er ikke naboens katt, for den ser helt fornøyd ut. Nå har jeg satt ut nye med litt mer salmiakk i, så får vi se. Har andre opplevd dette?

Bjørnesvingel

Jeg har en stor pute Bjørnesvingel som jeg er veldig begeistret for. Nå har den stått i mange uker med strående sine symetrisk i været som en eksplosjon. Den bidrar med en velkommen struktur og symmetri i bedet, som ellers er preget av sommerblomstenes tilfeldige kaos. Til våren planlegger jeg å grave den opp, dele den i fire og sette den flere steder.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.